Bokmålsordboka
hui 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hui | huiet | hui | huiahuiene |
Betydning og bruk
det å huie (1) en enkelt gang;
huiende rop
Eksempel
- høre et hui;
- ungene kom med hui og skrik