Bokmålsordboka
horngjel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en horngjel | horngjelen | horngjeler | horngjelene |
hunkjønn | ei/en horngjel | horngjela |
Opphav
norrønt horngæla, gæla; trolig beslektet med norrønt geirr ‘spyd’Betydning og bruk
fisk i horngjelfamilien med tynn kropp og spisst, hornlignende munnparti;
Belone belone