Bokmålsordboka
hogger, hugger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hogger | hoggeren | hoggere | hoggerne |
| en hugger | huggeren | huggere | huggerne |
Betydning og bruk
person som hogger, særlig tømmer
Eksempel
- det er mangel på hoggere i vinter
- som etterledd i ord som
- billedhogger
- steinhogger
- tømmerhogger
- vedhogger