Bokmålsordboka
hjemle, heimle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heimle | heimler | heimla | har heimla | heiml!heimle! |
| heimlet | har heimlet | |||
| å hjemle | hjemler | hjemla | har hjemla | hjeml!hjemle! |
| hjemlet | har hjemlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| heimla + substantiv | heimla + substantiv | den/det heimla + substantiv | heimla + substantiv | heimlende |
| heimlet + substantiv | heimlet + substantiv | den/det heimlede + substantiv | heimlede + substantiv | |
| den/det heimlete + substantiv | heimlete + substantiv | |||
| hjemla + substantiv | hjemla + substantiv | den/det hjemla + substantiv | hjemla + substantiv | hjemlende |
| hjemlet + substantiv | hjemlet + substantiv | den/det hjemlede + substantiv | hjemlede + substantiv | |
| den/det hjemlete + substantiv | hjemlete + substantiv | |||
Opphav
norrønt heimila; av hjemmelBetydning og bruk
- gi hjemmel (2) for;fastslå lovligheten av
Eksempel
- vedtakene skal være hjemlet i lov;
- fritaket er hjemlet i § 2
- gi hjemmel (1) til
Eksempel
- han hjemlet gården til fostersønnen