Bokmålsordboka
apostrofe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en apostrofe | apostrofen | apostrofer | apostrofene |
Uttale
apostroˋfeOpphav
av gresk apostrophos ‘vende bort (fra)'; jamfør apo-Betydning og bruk
i retorikk: høytidelig tiltale (1, 1) til en tenkt person, person som ikke er til stede eller personifisert begrep
Eksempel
- ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er en apostrofe