Bokmålsordboka
hilseplikt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hilseplikt | hilseplikten | hilseplikter | hilsepliktene |
| hunkjønn | ei/en hilseplikt | hilseplikta | ||
Betydning og bruk
plikt til å hilse, særlig om å gjøre honnør for en overordnet i militæret