Bokmålsordboka
herse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å herse | herser | hersa | har hersa | hers! |
| herset | har herset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hersa + substantiv | hersa + substantiv | den/det hersa + substantiv | hersa + substantiv | hersende |
| herset + substantiv | herset + substantiv | den/det hersede + substantiv | hersede + substantiv | |
| den/det hersete + substantiv | hersete + substantiv | |||
Opphav
trolig av lavtysk herschen ‘herske’; samme opprinnelse som herskeBetydning og bruk
kommandere, herje, bruke seg
Eksempel
- herse og kommandere;
- herse med arbeidsfolkene