Bokmålsordboka
heraldikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en heraldikk | heraldikken | heraldikker | heraldikkene |
Opphav
fra tysk og fransk; av middelalderlatin (ars) heraldica, av heraldus ‘herold’Betydning og bruk
vitenskap om våpenmerker