Bokmålsordboka
hente
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hente | henter | henta | har henta | hent! |
| hentet | har hentet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henta + substantiv | henta + substantiv | den/det henta + substantiv | henta + substantiv | hentende |
| hentet + substantiv | hentet + substantiv | den/det hentede + substantiv | hentede + substantiv | |
| den/det hentete + substantiv | hentete + substantiv | |||
Opphav
norrønt heimta, opprinnelig ‘føre hjem’Betydning og bruk
- gå etter og bringe med seg tilbake
Eksempel
- hente posten;
- hente ved;
- vil du hente en kniv til meg?
- jeg henter deg på stasjonen;
- hente hjelp
- skaffe seg, få, vinne
Eksempel
- plantene henter næring fra jorda;
- hente seg ære og berømmelse;
- vi har lite å hente i dette mesterskapet;
- her er det mye å hente
- lete fram;ta, plukke, samle
Eksempel
- stoffet er hentet fra muntlige kilder
Faste uttrykk
- hente inn
- samle inn, skaffe;
innhente (1)- hente inn penger fra investorer;
- hente inn informasjon
- ta igjen;
innhente (2)- hente inn forspranget
- hente seg innsamle seg etter en påkjenning;
komme i normal gjenge igjen - hente utta ut fra et sted eller en kilde
- de hentet ut omkomne og skadde;
- hente ut informasjon fra databasen