Bokmålsordboka
henlede
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å henlede | henleder | henleda | har henleda | henled! |
henledet | har henledet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
henleda + substantiv | henleda + substantiv | den/det henleda + substantiv | henleda + substantiv | henledende |
henledet + substantiv | henledet + substantiv | den/det henledede + substantiv | henledede + substantiv | |
den/det henledete + substantiv | henledete + substantiv |
Betydning og bruk
føre i en bestemt retning
Eksempel
- henlede oppmerksomheten på noe;
- forhold som kan henlede til spekulasjoner