Bokmålsordboka
hemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hemme | hemmer | hemma | har hemma | hem! |
| hemmet | har hemmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hemma + substantiv | hemma + substantiv | den/det hemma + substantiv | hemma + substantiv | hemmende |
| hemmet + substantiv | hemmet + substantiv | den/det hemmede + substantiv | hemmede + substantiv | |
| den/det hemmete + substantiv | hemmete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk eller lavtysk hemmen; jamfør norrønt hemja ‘hemme, stanse’Betydning og bruk
hindre noe eller noen i å virke, utvikle eller utfolde seg fritt;
legge bånd på
Eksempel
- bli hemmet i veksten;
- de trange klærne hemmer meg i arbeidet;
- hun er sterkt hemmet av sykdommen;
- overtrening kan virke hemmende på formutviklingen