Bokmålsordboka
helsetning, heilsetning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en heilsetning | heilsetningen | heilsetninger | heilsetningene |
| en helsetning | helsetningen | helsetninger | helsetningene | |
| hunkjønn | ei/en heilsetning | heilsetninga | heilsetninger | heilsetningene |
| ei/en helsetning | helsetninga | helsetninger | helsetningene | |
Betydning og bruk
setning som fungerer som en selvstendig enhet;