Bokmålsordboka
hedre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hedre | hedrer | hedra | har hedra | hedr!hedre! |
| hedret | har hedret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hedra + substantiv | hedra + substantiv | den/det hedra + substantiv | hedra + substantiv | hedrende |
| hedret + substantiv | hedret + substantiv | den/det hedrede + substantiv | hedrede + substantiv | |
| den/det hedrete + substantiv | hedrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt heiðraBetydning og bruk
Eksempel
- hun ble hedret med Kongens fortjenstmedalje;
- de hedret hans minne