Bokmålsordboka
harnisk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et harnisk | harnisket | harniskharnisker | harniskaharniskene |
Opphav
av lavtysk harnasch, harnisch; av gammelfransk harnasBetydning og bruk
om eldre forhold: panser av metall eller lær brukt for å beskytte overkroppen eller hele kroppen;
jamfør rustning (2
Faste uttrykk
- i harniski krigshumør;
sint, rasende- vi er i harnisk fordi ingen varslet om rasfaren;
- utsagnet har brakt store folkemengder i harnisk