Bokmålsordboka
hanebein, haneben
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et hanebein | hanebeinet | hanebein | hanebeinahanebeinene |
et haneben | hanebenet | haneben | hanebenahanebenene |
Betydning og bruk
bein (1, 4) på hane
Faste uttrykk
- gjøre hanebein til