Bokmålsordboka
hall 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hall | hallen | haller | hallene |
Opphav
norrønt hǫll femininumBetydning og bruk
- stor sal der det er høyt under taket, ofte til festbruk eller diverse praktiske formål
Eksempel
- folkemøte i den store hallen i rådhuset
- som etterledd i ord som
- fabrikkhall
- fiskehall
- gildehall
- messehall
- bygning som inneholder en hall (1, 1)
- som etterledd i ord som
- idrettshall
- ishall