Bokmålsordboka
halereim, halerem
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en halereim | halereimen | halereimer | halereimene |
en halerem | haleremmen | haleremmer | haleremmene | |
hunkjønn | ei/en halereim | halereima | halereimer | halereimene |
ei/en halerem | haleremma | haleremmer | haleremmene |