Bokmålsordboka
hake 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hake | haken | haker | hakene |
| hunkjønn | ei/en hake | haka | ||
Opphav
norrønt haka; beslektet med hake (2Betydning og bruk
framstående del av ansiktet nedenfor munnen
Eksempel
- ha kløft i haka;
- opp med haka!
Faste uttrykk
- få dun på haka
- begynne å få skjeggvekst
- begynne å bli voksen