Bokmålsordboka
habitus
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en habitus | habitusen | habituser | habitusene |
Opphav
av latin habere ‘eie’Betydning og bruk
utseende, tilstand
Eksempel
- ens åndelige habitus