Bokmålsordboka
gutu
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gutu | gutuen | gutuer | gutuene |
| hunkjønn | ei/en gutu | gutua | ||
Opphav
samme opprinnelse som gate (1Betydning og bruk
smal passasje;
vei med gjerde på begge sider