Bokmålsordboka
gudsdom
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gudsdom | gudsdommen | gudsdommer | gudsdommene |
Opphav
jamfør dom (1Betydning og bruk
om eldre forhold: metode for å bevise uskyld eller skyld (for eksempel ved ildprøve (1) eller jernbyrd), der tegn fra Gud skulle gjelde som dom