Bokmålsordboka
gubbe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gubbe | gubben | gubber | gubbene |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
- (gammel) mann;
Eksempel
- en godslig gubbe;
- gretne gamle gubber;
- hun var glad i gubben sin