Bokmålsordboka
grunnfestet, grunnfesta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grunnfesta | grunnfesta | grunnfesta | grunnfesta |
| grunnfestet | grunnfestet | grunnfestede | grunnfestede |
| grunnfestete | grunnfestete | ||
Betydning og bruk
som ikke lar seg påvirke eller forandre;
med fast grunnlag;
urokkelig, fast etablert
Eksempel
- tanken om likhet for loven er grunnfestet i folket;
- posisjonen hans er grunnfestet i norsk historie