Bokmålsordboka
grumse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grumse | grumser | grumsa | har grumsa | grums! |
| grumset | har grumset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grumsa + substantiv | grumsa + substantiv | den/det grumsa + substantiv | grumsa + substantiv | grumsende |
| grumset + substantiv | grumset + substantiv | den/det grumsede + substantiv | grumsede + substantiv | |
| den/det grumsete + substantiv | grumsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gjøre grumsete (1) og uklar
Eksempel
- grumse opp bunnfallet
- gjøre dårlig, uklar eller uverdig;jamfør grums (2)
Eksempel
- tvilen begynte å grumse det til for dem;
- verdiene grumses til av egoisme