Bokmålsordboka
grosserer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en grosserer | grossereren | grosserere | grossererne |
Opphav
gjennom eldre tysk; fra eldre fransk marchand grossier ‘storkjøpmann’Betydning og bruk
om eldre forhold: kjøpmann som handler i store partier;
jamfør grossist