Bokmålsordboka
griljere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å griljere | griljerer | griljerte | har griljert | griljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| griljert + substantiv | griljert + substantiv | den/det griljerte + substantiv | griljerte + substantiv | griljerende |
Opphav
fra fransk; av grillBetydning og bruk
vende stykker av kjøtt eller fisk i egg og griljermel og deretter steke eller smultkoke