Bokmålsordboka
granske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å granske | gransker | granska | har granska | gransk! |
| gransket | har gransket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| granska + substantiv | granska + substantiv | den/det granska + substantiv | granska + substantiv | granskende |
| gransket + substantiv | gransket + substantiv | den/det granskede + substantiv | granskede + substantiv | |
| den/det granskete + substantiv | granskete + substantiv | |||
Opphav
av grann (2 med betydning ‘tydelig’Betydning og bruk
undersøke, saumfare, gå grundig over, igjennom, undersøke vitenskapelig
Eksempel
- legen gransket røntgenbildene nøye;
- hun gransket temperaturmålerne;
- bli gransket fra topp til tå;
- myndighetene gransker episoden