Bokmålsordboka
gragalt, gragalte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gragalt | gragalten | gragalter | gragaltene |
| en gragalte | |||
Betydning og bruk
gra (1) galte
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gragalt | gragalten | gragalter | gragaltene |
| en gragalte | |||