Bokmålsordboka
godtroenhet, godtruenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en godtroenhet | godtroenheten | godtroenheter | godtroenhetene |
en godtruenhet | godtruenheten | godtruenheter | godtruenhetene | |
hunkjønn | ei/en godtroenhet | godtroenheta | godtroenheter | godtroenhetene |
ei/en godtruenhet | godtruenheta | godtruenheter | godtruenhetene |
Betydning og bruk
Eksempel
- i min godtroenhet trodde jeg alt han sa