Bokmålsordboka
godtroenhet, godtruenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en godtroenhet | godtroenheten | godtroenheter | godtroenhetene |
| en godtruenhet | godtruenheten | godtruenheter | godtruenhetene | |
| hunkjønn | ei/en godtroenhet | godtroenheta | godtroenheter | godtroenhetene |
| ei/en godtruenhet | godtruenheta | godtruenheter | godtruenhetene | |
Betydning og bruk
Eksempel
- i min godtroenhet trodde jeg alt han sa