Bokmålsordboka
anrop
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et anrop | anropet | anrop | anropaanropene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- det å bli ringt eller kalt opp
Eksempel
- svare på anrop;
- ubesvarte anrop
- signal eller tilrop for at en ønsker forbindelse
Eksempel
- stanse på anrop