Bokmålsordboka
anrettelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en anrettelse | anrettelsen | anrettelser | anrettelsene |
Betydning og bruk
det å anrette (1)
Eksempel
- anrettelse av skade på annenmanns eiendom fører til erstatningsansvar