Bokmålsordboka
gloria
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gloria | gloriaet | gloria | gloriaene |
| glorier | gloriene | ||
Opphav
fra latin ‘ære, ry’Betydning og bruk
- fast innslag av lovprisning i liturgien til enkelte kirkesamfunns gudstjeneste eller messe
- i overført betydning: velstand, glans, suksess
Eksempel
- livet er ikke bare gloria;
- en periode fylt av ære og gloria