Bokmålsordboka
glatte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glatte | glatter | glatta | har glatta | glatt! |
| glattet | har glattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glatta + substantiv | glatta + substantiv | den/det glatta + substantiv | glatta + substantiv | glattende |
| glattet + substantiv | glattet + substantiv | den/det glattede + substantiv | glattede + substantiv | |
| den/det glattete + substantiv | glattete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gjøre glatt (1);jevne, slette (3, 1)
Eksempel
- glatte ut folder;
- glatte ut en brett på buksene
Faste uttrykk
- glatte over
- gjøre glatt;
jevne ut- han glatter over håret med hendene
- gjøre strid, uenighet, motsetninger, forskjeller eller lignende mindre;
bagatellisere, mildne- glatte over uenighetene;
- hun prøvde å glatte over krangelen med latter