Bokmålsordboka
gjørme
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjørme | gjørmen | gjørmer | gjørmene |
| hunkjønn | ei/en gjørme | gjørma | ||
Opphav
trolig beslektet med gørr (1Betydning og bruk
blanding av vann, jord, skitt og lignende;
mudder, søle, slam
Eksempel
- stien var full av gjørme