Bokmålsordboka
gjespe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjespe | gjesper | gjespa | har gjespa | gjesp! |
| gjespet | har gjespet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjespa + substantiv | gjespa + substantiv | den/det gjespa + substantiv | gjespa + substantiv | gjespende |
| gjespet + substantiv | gjespet + substantiv | den/det gjespede + substantiv | gjespede + substantiv | |
| den/det gjespete + substantiv | gjespete + substantiv | |||
Opphav
norrønt geispa; beslektet med geipeBetydning og bruk
det å åpne munnen vidt opp og puste inn luft og deretter støte den ut igjen (når en er søvnig eller kjeder seg)
Eksempel
- sitte og gjespe;
- gjespe av kjedsomhet;
- gjespe høyt;
- gjespe kjeven av ledd