Bokmålsordboka
gjerningsmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gjerningsmann | gjerningsmannen | gjerningsmenn | gjerningsmennene |
Betydning og bruk
person (særlig mann) som har gjort en ugjerning
Eksempel
- gjerningsmannen er pågrepet