Bokmålsordboka
gjenforene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenforene | gjenforener | gjenforenet | har gjenforenet | gjenforen! |
| gjenforente | har gjenforent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenforenet + substantiv | gjenforenet + substantiv | den/det gjenforenede + substantiv | gjenforenede + substantiv | gjenforenende |
| den/det gjenforenete + substantiv | gjenforenete + substantiv | |||
| gjenforent + substantiv | gjenforent + substantiv | den/det gjenforente + substantiv | gjenforente + substantiv | |
Betydning og bruk
føre sammen igjen;
forene (1) på nytt
Eksempel
- de gjenforener bandet;
- familien skal gjenforenes;
- han ble gjenforent med sønnen sin
- brukt som adjektiv
- en gjenforent familie