Bokmålsordboka
giss 1, Giss
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en giss | gissen | gisser | gissene |
| en Giss | Gissen | Gisser | Gissene |
Uttale
gissBetydning og bruk
tone som ligger et halvt trinn høyere enn tonen g