Bokmålsordboka
gesims
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gesims | gesimsen | gesimser | gesimsene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- framspringende kant øverst på en utvendig veggflate
- smal hylle
- kant (1, 1), list (1, 1) på møbel