Bokmålsordboka
genitiv-s, genitivs-s
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en genitiv-s | genitiv-s-en | genitiv-s-er | genitiv-s-ene |
| en genitivs-s | genitivs-s-en | genitivs-s-er | genitivs-s-ene |
Betydning og bruk
s som markerer genitiv