Bokmålsordboka
anløpe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å anløpe | anløper | anløp | har anløpet | anløp! |
har anløpt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
anløpet + substantiv | anløpet + substantiv | den/det anløpte + substantiv | anløpte + substantiv | anløpende |
anløpt + substantiv | anløpt + substantiv |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- om fartøy: gå innom, stoppe ved
Eksempel
- skipet anløper Bergen;
- Kristiansand anløpes ikke lenger
- om metall: forandres, angripes på overflaten;
Eksempel
- sølv anløper lett
- gjenoppvarme herdet stål for å oppnå større seighet;