Bokmålsordboka
geberde 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en geberde | geberden | geberder | geberdene |
Opphav
fra tysk, av gammelhøytysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-Betydning og bruk
Eksempel
- en avvergende geberde;
- voldsomme geberder;
- gjøre seg forstått ved geberder