Bokmålsordboka
gapskratte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gapskratte | gapskratter | gapskratta | har gapskratta | gapskratt! |
| gapskrattet | har gapskrattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gapskratta + substantiv | gapskratta + substantiv | den/det gapskratta + substantiv | gapskratta + substantiv | gapskrattende |
| gapskrattet + substantiv | gapskrattet + substantiv | den/det gapskrattede + substantiv | gapskrattede + substantiv | |
| den/det gapskrattete + substantiv | gapskrattete + substantiv | |||
Betydning og bruk
le høyt og støyende;
Eksempel
- få noen til å gapskratte;
- de slo seg på lårene og gapskrattet