Bokmålsordboka
gag, gagg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gag | gagen | gager | gagene |
| en gagg | gaggen | gagger | gaggene |
Uttale
gæggOpphav
fra engelsk opprinnelig ‘knebel’Betydning og bruk
improvisert, komisk påfunn eller effekt i film, revy eller lignende