Bokmålsordboka
gag, gagg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gag | gaggen | gagger | gaggene |
| en gagg | |||
Uttale
gæggOpphav
fra engelsk opprinnelig ‘knebel’Betydning og bruk
improvisert, komisk påfunn eller effekt i film, revy eller lignende