Bokmålsordboka
førlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en førlighet | førligheten | førligheter | førlighetene |
| hunkjønn | ei/en førlighet | førligheta | ||
Betydning og bruk
det å være før (1, 1), for eksempel når det gjelder fysisk mobilitet, syn eller hørsel
Eksempel
- etter ulykken fikk han nedsatt førlighet i den ene foten;
- få førligheten tilbake