Artikkelside

Bokmålsordboka

føre 1

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et føreføretførerføraførene

Opphav

norrønt fǿri; beslektet med fare (2 og føre (4

Betydning og bruk

tilstand på veidekke eller jordoverflaten, særlig ved snø og med tanke på ferdsel
Eksempel
  • det er godt føre;
  • uværet har ført til dårlig føre på veiene