Bokmålsordboka
fyndig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fyndig | fyndig | fyndige | fyndige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fyndigere | fyndigst | fyndigste |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘oppfinnsom’Betydning og bruk
kort og treffende;
Eksempel
- et fyndig svar