Bokmålsordboka
fylking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en fylking | fylkingen | fylkinger | fylkingene |
hunkjønn | ei/en fylking | fylkinga |
Opphav
norrønt fylking; av fylke (2Betydning og bruk
- om eldre forhold: hær oppstilt til slag
- i overført betydning: krets av mennesker med felles mål eller felles interesser