Bokmålsordboka
fuske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fuske | fusker | fuska | har fuska | fusk! |
| fusket | har fusket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fuska + substantiv | fuska + substantiv | den/det fuska + substantiv | fuska + substantiv | fuskende |
| fusket + substantiv | fusket + substantiv | den/det fuskede + substantiv | fuskede + substantiv | |
| den/det fuskete + substantiv | fuskete + substantiv | |||
Opphav
av tysk fuschen, pfuschen ‘gjøre dårlig arbeid’Betydning og bruk
- bruke ulovlige midler;
Eksempel
- fuske til eksamen;
- jeg fusker aldri i spill
- gjøre dårlig arbeid;fungere dårlig;slurve
Eksempel
- fuske fra seg noe;
- motoren fusket
- sysle med uten å være sakkyndig
Eksempel
- fuske i faget