Bokmålsordboka
fullstendig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fullstendig | fullstendig | fullstendige | fullstendige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fullstendigere | fullstendigst | fullstendigste |
Opphav
fra tysk; etterleddet beslektet med stå (3Betydning og bruk
- som ikke mangler noe;
Eksempel
- et fullstendig svar;
- en fullstendig oversikt;
- ha fullstendig frihet;
- få fullstendig sammenbrudd
- brukt som adverb: fullt og helt, aldeles
Eksempel
- ødelegge noe fullstendig;
- alle var fullstendig enige;
- du har fullstendig rett